Som 22-åring ble jeg utsatt for et overfall som snudde opp ned på livet. Jeg gikk fra å føle meg hjemme i meg selv, til å ikke føle meg hjemme noe sted.

Fra utsiden så livet fint ut. Jeg hadde utdanning, jobb, samboer, familie, venner - alt jeg trodde jeg burde ha for å føle meg lykkelig. Likevel kjente jeg på en gnagende følelse av tomhet. Jeg presterte, leverte og smilte - men på innsiden var jeg utmattet, frakoblet og lengtet etter frihet.

Jeg levde på autopilot, fanget i alt jeg trodde andre forventet av meg.

Som en klassisk «people pleaser» satte jeg alltid andres behov foran mine egne.

Kroppen føltes utrygg, så jeg lærte meg å stenge av. I stedet for å kjenne etter, fylte jeg dagene med prestasjon og distraksjoner - i forsøk om å slippe å kjenne på stresset, uroen og den konstante indre alarmen.

Til slutt var jeg ikke lenger til stede - verken i meg selv eller livet jeg levde. Tankekjøret tok over, livsgnisten sloknet, og dagene suste forbi uten mening. Jeg visste ikke lenger hvem jeg var eller hva jeg ville.

Forandring skjer når smerten ved å forbli den samme blir større enn smerten ved å forandre seg.

Jeg husker dagen det skjedde.

Etter år med å undertrykke, prestere og holde på en fasade, kjente jeg at lengselen etter å føle meg hel, levende og til stede ble sterkere enn frykten for å møte det som var vondt.

Plutselig var valget enkelt: fortsette å overleve - eller begynne å finne veien hjem.

Det ble starten på et nytt kapittel.

Jeg dykket inn i selvutviklingens verden og brukte all min tid og energi på å bryte fri fra alt som holdt meg tilbake.

Jeg begynte å huske hvem jeg egentlig var - bak frykten, maskene, forventningene og prestasjonene.

Etter hvert fant jeg nøkkelen som forandret alt - og det er denne nøkkelen jeg nå brenner for å dele videre.

Ordet som oppsummerer reisen min er reclaim - fordi jeg tok tilbake alt jeg var.
Jeg tok tilbake meg selv. Jeg tok tilbake livet mitt.

Og resultatet av den reisen er det kjæreste jeg noen gang vil eie: indre frihet.

Den friheten jeg lever fra i dag -
og som jeg nå hjelper andre kvinner å finne i seg selv.

Jeg forstod det ikke da - men jeg levde utenfra og inn. Jeg gjorde det andre forventet av meg, forsøkte å finne lykken i resultater og bekreftelser, og overså hva kroppen og hjertet prøvde å si. Alle symptomene jeg opplevde kom samme kilde: en frakobling fra meg selv.

I dag lar jeg livet være en forlengelse av hvem jeg er på innsiden - og det er akkurat dette livet jeg ønsker for deg også. Når livet springer ut fra den du er, vil du alltid være forankret, hel og hjemme - og føle deg fri og levende, hver eneste dag.

Og kanskje, akkurat nå, er dette din invitasjon til å begynne å finne veien hjem, til deg.